Spiselige Lupinfrø

Innholdsfortegnelse:

Video: Spiselige Lupinfrø

Video: Spiselige Lupinfrø
Video: Smag stranden: Sådan sanker du strandens spiselige urter 2024, April
Spiselige Lupinfrø
Spiselige Lupinfrø
Anonim
Spiselige lupinfrø
Spiselige lupinfrø

Planter av belgfrukterfamilien har vært godt kjent for mennesker siden antikken og brukes aktivt til å tilberede deilige og solide retter. Blant dem er slike gamle bekjente som erter, bønner, vanlige bønner, soyabønner, som nylig har blitt fasjonable. Når det gjelder plantene av Lupin -slekten, er de mer kjent for russiske gartnere som dekorative, dekorative forhager og bakgrunnen til mixborders. Ikke så mange russere vet at frøene til mange arter av Lupin, som er en representant for den strålende belgfrukterfamilien, er gode for mat og har en rekke egenskaper som er nyttige for menneskekroppen. Røttene, stilkene, bladene og blomstene til planten har helbredende krefter

Det nye er det glemte gamle

Upretensiøs Lupin finnes på alle kontinenter, unntatt isete Antarktis. En slik allestedsnærværende kunne ikke unnlate å tiltrekke seg oppmerksomheten til en person som begynte sitt liv på planeten med et søk etter planter egnet til konsum.

Folkene som bebodde det andinske høylandet i Sør -Amerika, for seks tusen år siden, brukte frøene til noen arter av Lupin til mat. Og selv om Lupinfrø aldri hadde samme status som erter, bønner, soyabønner, ble de dyrket mye av disse menneskene.

Arten "Lupinus mutabilis" ("Lupin mutable"), kjent blant de amerikanske aboriginene som "chocho" eller "tarwi" før de spanske erobrernes ankomst, ble dyrket i Sør -Amerika (inkludert i Inkariket var det en utbredt mat) uten bevisste genetiske forbedringer. Det eneste som ble gjort over en så lang periode var valget til fordel for større og mer gjennomtrengelige frø.

Siden frøene inneholder bitre alkaloider, ble de dynket i rennende vann før tilberedning, noe som kan fjerne det meste av bitterheten. Så ble frøene stekt eller kokt, og også tørket for fremtidig bruk.

Urfolk i Amerika, under påvirkning av spansk styre, endret spisevaner, og først nylig har det blitt en ny interesse for bruk av lupinfrø som matprodukt.

Interessant nok har Lupinfrø i middelhavslandene også blitt brukt som matprodukt siden antikken. For eksempel, i Romerriket, var Lupinfrø en veldig populær mat.

Dagens skjebne for Lupinfrø

Bilde
Bilde

I dag øker populariteten til å bruke lupinfrø som matprodukt i verden. I Australia jobber oppdrettere med utvikling av søte varianter av Lupin. For eksempel er den søte lupinen Lupinus angustifolius (Lupin smalbladet), som dyrkes i Russland som fôr til husdyr.

Men Lupin smalbladet eller Lupinusbønne kan perfekt brukes til å lage matvarer som du kan tilberede hverdagsretter på, både søte og salte, samt sauser. Tross alt er de listede typene Lupin preget av et høyt innhold av protein, antioksidanter, kostfiber, mens de har et veldig lavt stivelsesinnhold og ikke har gluten i det hele tatt, noe som fremkaller allergi hos noen mennesker.

I dag kan du smake på retter fra Lupin i europeiske land som Italia, Hellas, Spania, Portugal, samt i Egypt og Brasil. Som pickles eller hermetiske oliven, selges syltede bønner av Lupinus albus i Europa, som kan spises med eller uten skallet.

I Spania, Portugal og spanske Harlem i USA serveres saltede Lupinbønner med øl, og i Israel, Syria, Jordan og Libanon serveres de som en “aperitiff” for å vekke appetitten, eller til en lett “matbit”.

Lupinfrø brukes til produksjon av vegansk pølse, lupin-tofu (ligner tofu (cottage cheese) fra soya), laget av dem til mel, som tilsettes bakevarer. Slike produkter er etterspurt av veganere, vegetarianere og diabetespasienter.

På bildet: Lupinfrøbrød i Australia

Bilde
Bilde

Studier har vist at mat laget av søt Lupin gir deg en følelse av metthet på en mye mindre porsjonsstørrelse enn andre matvarer. Lupin senker dårlig kolesterol, balanserer blodsukkernivået og forbedrer tarmfunksjonen.

Anbefalt: