2024 Forfatter: Gavin MacAdam | [email protected]. Sist endret: 2023-12-16 13:44
River gravilat er en av plantene i familien som heter Rosaceae, på latin vil navnet på denne planten lyde slik: Geum rivale L. Når det gjelder det veldig latinske navnet på familien til gravilata -elven, vil det være slik: Rosaceae Juss.
Beskrivelse av elvens tyngdekraft
River gravilat er en flerårig grov-luftig urt, utstyrt med et tykt brunt rhizom, samt oppreist mørkerøde stilker. Høyden på slike stilker vil være omtrent tjuefem til syttifem centimeter. De basale bladene til denne planten er på lange petioles, og stilkbladene vil være korte petiolate eller sittende. Blomstene er klokkeformede, det er to eller tre av dem, slike blomster vil være hengende. Elven gravilats kopp er malt i rødbrune toner. Kronbladene er utstyrt med lange klør som vil være nesten lik bladene. De er kremfargede, og kan sjelden være gule og utstyrt med mørkerøde årer.
Blomstringen av elven gravilata faller i perioden fra sen vår til midten av sommeren. Under naturlige forhold kan denne planten finnes i de nordlige og sentrale områdene i den europeiske delen av Russland, samt i Ukraina, Vest -Sibir, Sentral -Asia, Kaukasus og Hviterussland.
Beskrivelse av de medisinske egenskapene til elven gravilat
River gravilat er utstyrt med svært verdifulle medisinske egenskaper, mens det anbefales å bruke jordstenglene og røttene til denne planten til medisinske formål. Det anbefales å høste slike råvarer om våren og høsten. Tilstedeværelsen av slike verdifulle helbredende egenskaper forklares av innholdet i røttene og jordstenglene til gravilat av elve -tanniner, harpiks, stivelse, så vel som det bitre glykosidet av gein, som klyver av den essensielle oljen, som inneholder eugenol.
Det er bemerkelsesverdig at denne planten er utstyrt med bedøvelsesmiddel, astringerende, tonisk, hemostatisk, soporisk og antiseptisk effekt. Avkok av røttene og jordstenglene til denne planten anbefales for bruk med slik enterokolitt, som ledsages av diaré, så vel som kraftig livmor og hemorroide blødninger. I tillegg er et slikt middel også ganske effektivt for hodepine, søvnløshet, hemoptyse, samt en generell tonic for en rekke nervøse lidelser og alvorlige sykdommer. Når det gjelder ekstern bruk, brukes slike midler som bad for muskel- og leddsykdommer, samt dislokasjoner og for skylling med tonsillitt og blødende tannkjøtt.
Det skal bemerkes at i tillegg til alle de listede bruksområdene kan knuste friske røtter av elvegravilat påføres calluses, noe som vil føre til at de fjernes ganske raskt.
For hodepine og søvnløshet anbefales det å bruke følgende middel: for tilberedning må du ta to teskjeer jordstengler med elvegravilatrøtter for et glass kokende vann. Den resulterende blandingen skal infunderes i en forseglet beholder i en time, hvoretter blandingen filtreres grundig. Et slikt middel tas en teskje tre til fire ganger om dagen før et måltid starter.
For lokale bad, skyllinger og vasker, anbefales det å bruke følgende middel: for tilberedning må du ta to spiseskjeer rhizomer med river gravilat -røtter for to kopper kokende vann. Den resulterende blandingen skal kokes og deretter filtreres grundig.
For søvnløshet og som et generelt forsterkende middel for forskjellige nervesykdommer, anbefales det å bruke følgende middel: tørt pulver av jordstengler med røtter med honning tas, et slikt middel tas omtrent tre til fire ganger om dagen.
Anbefalt:
Gravilat Aleppo
Gravilat Aleppo er en av plantene i familien som heter Rosaceae, på latin vil navnet på denne planten lyde slik: Geum aleppicum Jacq. Når det gjelder navnet på selve Aleppo gravilata -familien, vil det på latin være slik: Rosaceae Juss. Beskrivelse av Aleppo gravilat Gravilat Aleppo er en ganske kraftig urt, utstyrt med et tykt rhizom.
Rødblomstret Gravilat I Hagen
Representanten for urteaktige flerårige planter av slekten Gravilat skiller seg ut blant sine slektninger med skarlagede blomsterblader, lik formen til blomstene til noen plantearter i familien Buttercup. Selv om plantene i Gravilat -slekten er mye nærmere jordbærene, godt kjent for russiske gartnere, så vel som buskene til Lapchatka -slekten, som medlem av Pink -familien, når det gjelder deres botaniske egenskaper