Blåbær

Innholdsfortegnelse:

Video: Blåbær

Video: Blåbær
Video: ØKOLOGISKE BLÅBÆR - EN ‘HIGH VALUE CROP’ SOM DU ER NØDT TIL AT DYRKE 2024, April
Blåbær
Blåbær
Anonim
Image
Image

Blåbær er en av plantene i familien som heter lyng, på latin vil navnet på denne planten lyde slik: Vaccinium uliginosum L. Når det gjelder navnet på selve blåbærfamilien, på latin vil det være slik: Ericaceae Juss.

Beskrivelse av blåbær

Blåbær er en lav busk, som vil være svært forgrenet og utstyrt med lysebrun eller mørk grå bark, så vel som dens sylindriske grener. Lengden på bladene på denne planten vil være omtrent en halv centimeter til tre centimeter, mens bredden deres kan være i en radius fra en halv centimeter til fire centimeter. Slike blåbærblader vil være alternative, korte petiolate, stumpe og ovale, samt helkantede. Ovenfra vil disse bladene være lysegrønne i fargen, og nedenfra vil de være blålige og dekket med en blåaktig og voksaktig blomst. Blomstene er en til tre stykker på korte hengende pedikler, slike blomster vil sitte i enden av fjorårets korte grener. Blåbærblomster har en svak, men veldig behagelig duft. I farge vil slike blomster være enten rosa eller hvite. Blåbærfrukten er en mørk blå oval bær, som også vil være utstyrt med grønn saftig masse, lengden på slike frukter vil være omtrent ni til tolv millimeter.

Blåbær blomstrer i perioden fra juni til midten av juli, mens modningen av fruktene til denne planten begynner i begynnelsen av august. Under naturlige forhold kan denne planten finnes i Kaukasus, Fjernøsten, Sibir, Hviterussland, samt på høyre bredd Polesie og Karpaterne i Ukraina. I tillegg finnes anlegget også nord i regionen Ikke-svart jord i den europeiske delen av Russland. For vekst foretrekker blåbær torvmyrer, fuktig barskog og lauvskog.

Beskrivelse av de medisinske egenskapene til blåbær

Fruktene til denne planten bør høstes under full modenhet, det er bemerkelsesverdig at slike frukter brukes ferske og tørkede. Bladene på denne planten bør samles rundt juni-juli. Blåbærblader bør tørkes i skyggen under markiser, mens de legges i et lag på omtrent tre til fem centimeter.

Fruktene av denne planten inneholder glukose, fruktose, sukrose, samt tanniner og fargestoffer, pentosaner, pektinsubstanser, karoten, askorbinsyrer, eplesyre og andre organiske syrer, og i tillegg til dette er det også slike sporstoffer: kobber, jern og magnesium. Blåbærblader og grener vil inneholde askorbinsyre, arbutin og tanniner, og frøene til denne planten inneholder en fet olje.

I folkemedisin er et avkok laget av de tørkede fruktene av denne planten ganske utbredt. Et slikt middel bør brukes som et astringerende og antiinflammatorisk middel for gastritt, diaré, leddgikt, enteritt, og i tillegg også som multivitamin og generell tonic for metabolske lidelser og vitaminmangel. Et avkok av tørkede blåbærfrukter brukes også under feber som et tørstslokkende og febernedsettende middel. I tillegg er et slikt middel også effektivt som et antihelminthikum, så vel som ved hypertensjon og en rekke kardiovaskulære sykdommer, med leukoplaki, pyelitt, blærebetennelse og anemi.

Når det gjelder avkok av unge skudd med bladene på denne planten, brukes et slikt middel for forskjellige hjertesykdommer, så vel som for sykdommer i nyrer og blære. I tillegg er et slikt avkok også effektivt som avføringsmiddel. Som et mildt avføringsmiddel kan du også bruke infusjon av blåbærblader.

Anbefalt: