Bokhvete Av Geitblad

2024 Forfatter: Gavin MacAdam | [email protected]. Sist endret: 2023-12-16 13:44

Bokhvete av geitblad tilhører antall planter i familien som heter Umbelliferae, på latin vil navnet på denne planten lyde som følger: Bupleurum scorzonerifolium Willd. Når det gjelder navnet på selve familien til geitbladfollikel, vil det på latin være slik: Apiaceae Lindl.

Beskrivelse av geitløvverk

Bupleurum geit er en flerårig urt, hvis høyde kan svinge mellom femten og sytti centimeter. Planten kan utstyres med både enkle og svært få stilker, som vil være forgrenet i den øvre delen. Alle blader av geitbladfollikel er hele og hele, de er utstyrt med bueformet venasjon. På samme tid kan de basale og nedre stilkbladene til denne planten være fra lineær til lansettformet eller avlangt lansettformet, slike blader er utstyrt med lange petioles, og oppover langs stammen vil de avta og bli sessile.

Blomsterstanden ser ut som mange paraplyer, utstyrt med tynne og lett buede buede stråler, de kan være enten med eller uten omslag: Omslaget vil bestå av ett til fem ulike blader. Bladene på konvolutten er fem til seks, i form kan de være ovale eller lineære lansettformede, de er spisse, de kan enten presses mot paraplyens stråler, eller nesten like dem. Det er bemerkelsesverdig at tennene på kelken er usynlige. Kronbladene vil være gule i fargen, toppen er veldig buet innover. Fruktene er litt komprimert fra sidene, de kan enten være ovale eller avlange, lengden vil være omtrent to til tre millimeter.

Denne planten har blitt utbredt i Altai i Vest-Sibir, så vel som i Fjernøsten i Amur-regionen, i tillegg kan geitbladet bokhvete også finnes i følgende regioner i Øst-Sibir: i Daursky-regionen og Angaro Sayan. For vekst foretrekker denne planten tørr eik og furu eikeskog, samt steiner, steinete steppebakker og steppe enger.

Beskrivelse av de medisinske egenskapene til bukk av geitblad

For medisinske formål anbefales det å bruke røtter, frukt og urter til denne planten. Det skal bemerkes at denne planten er en av de komponentene som oftest finnes i de mest komplekse oppskriftene på tradisjonell medisin i Sørøst -Asia. Egentlig brukes denne planten som en tonic og tonic.

Når det gjelder kinesisk og koreansk medisin, brukes et avkok og infusjon av røttene til geitbladblad som et febernedsettende, antiinflammatorisk, diaforetisk og vanndrivende middel. I tillegg anbefales et slikt middel også mot hepatitt, smittsomme sykdommer, flatulens, kolecystitt, svimmelhet, hodepine og impotens. Blant annet brukes denne planten også eksternt for kløende og pustulære dermatoser, så vel som for øyesykdommer. Det skal bemerkes at bruk av et slikt middel også er kontraindisert for kolelithiasis.

Preparater fra røttene til geitbladweed har en febernedsettende effekt, og ekstraktet av denne planten selv vil ha en antitumoreffekt. Et avkok og infusjon av røttene til denne planten i tibetansk medisin brukes til forskjellige sykdommer i lever, hjerte og nyrer som et antifebrilt og koleretisk middel. Når det gjelder urtepulveret, kan det brukes som et sårhelende middel for forbrytelser og purulente sår. Faktisk har kliniske studier vist at et avkok av urten av geitbladblad er preget av en koleretisk effekt, samt evnen til å forbedre sekretorisk funksjon av mage og bukspyttkjertel.